Fredag 11. oktober ble foreningens 50 års jubileumsfest avholdt på Fossesholm i Vestfossen med 62 påmeldte. Med særdeles god middag, livlige samtaler, kunstneriske innslag og et usedvanlig tankevekkende foredrag av Torgeir Wittersø Skancke. Ved hjelp av fabelaktige fotografier og store talegaver ble vi påminnet om den alvorlige naturkrisas realiteter. Hovedproblemet er omgjøring av stadig større landområder til formål som ikke er forenlig med artenes mulighet til å overleve. Som på vårt 40 års jubileum bidro den selverklærte naturromantiker og "skaurocker" Dagfinn Kolberg med sin velkjente smakfulle kombinasjon av bilder og følsomme toner. Selvsagt med innslag av Neill Young. Like poetisk var Inger Steens framføring av diktet "Spurven" av Arnulf Øverland.
Tidligere leder og foreningshistoriker Terje Bakken vakte både munterhet og alvor med sitt bildebaserte kåseri om foreningens historie. Ordfører Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen representerte Øvre Eiker kommune. Han gratulerte foreningen, donerte et tilskudd til vårt arbeid og uttalte ønske om videre samarbeid for å motvirke naturkrisa.
Våre to nyeste æresmedlemmer, Steinar Stueflotten og Anders Hals, ble igjen behørig hyllet og fikk overrakt vakkert utformede diplomer laget av Tove Stenshorne. Også mange andre av det store antall medlemmer som har gjort mye for foreningen og vårt formål gjennom årene var til stede. Utrolig nok også hele styret fra 1974.
Hele kvelden var i regi av jubileumskomiteen. Dens leder Arne Nævra bandt som vanlig det hele elegant sammen. En stor takk til både komiteen, Fossesholm og alle andre bidragsytere.
Overblikk over forsamlingen (Video: Anne Kvam)
Fra ordførens hilsningstale (Video Anne Kvam)
Æresmedlemmer Steinar og Anders mottar diplomer
Fra Skanckes foredrag om naturvern og arealbruk
Donasjon fra ordføren til foreningen
Bjørn Tore noterer mens Tore tenker
Inger deklamerer prolog
Kveldens prolog
SPURVEN
Det hopper en spurv i gården,
en grå og fornøyelig filleball.
Han skravler og spiser frokost,
han spiser i allefall.
Og når han er ferdig med frokost,
så spiser han frokost igjen.
Og finner hans kone en frokost,
så spiser han også den.
Og siden spiser han middag og aftens
med alle de andre små spurvemenn.
Men når det blir mørkt i verden,
og ikke en aftensmat mer er å se,
flakser han hjem under møne,
for nu skal det være fred.
Der steller han seg til natten
og tenker omtrent som så
at nu er det mørkt, og nu er det natt;
men SÅ er det frokost. Det tenker han på.
Arnulf Øverland (1889-1968)
(Diktanalyser mottas med takk!)
