Lavskrikas avgjørende ungdomskamp

Foto: Jostein Myre

Et par måneder etter at de unge lavskrikene har forlatt reiret i den gamle barskogen, starter en brutal kamp om retten til å bli boende hjemme sammen med foreldrene.  Dette kortvarige bråket står i kontrast til vår vanlige oppfatning av denne arten, som med sin stillferdige og tillitsfulle adferd har en spesiell plass i hjertet til turgåere og hyttefolk.  Forskere ved Uppsala universitet har funnet ut at gevinsten for en seier i søskenkampen er en betydelig økt sjanse til å overleve.  Som hjemmeboende vil lavskrika lære mye livsnyttig av foreldrene og eldre søsken, de vil inngå i gruppens felles vern mot fiender og de vil få sin andel av matkildene i reviret.

I hjemmets relative trygghet kan seierherren vente flere år på at et revir i nærheten skal bli ledig. Taperne tvinges til å finne et tomt revir, men dette vil mest sannsynlig være av lavere kvalitet. Eller de kan søke opptak i en annen familiegruppe, hvor de vil få en stemoderlig behandling. De vil alltid stille bakerst i matkøen, og blir ikke varslet av de andre når erkefienden hønsehauken er på tokt.  Livet kan lett bli kort.

Kan vi lære noe av dette? I en tid med nedbygging av velferdssamfunnet kan vi fortelle våre ungdommer om lavskrika, i håp om at de vil innse hvor lønnsomt det er å bli boende hjemme inntil utdanningen er gjennomført og en plass i arbeidslivet er sikret. I stedet for å velge en spennende ungdomstid i en overpriset hybel på hippe Grünerløkka, hvor de lettere kan spore av og ende opp med dårlige framtidsutsikter. Eller man kan holde tett om lavskrika, hvis man heller ønsker å få den støyende poden raskest mulig ut av huset.

Det er 670 registreringer av lavskrike i Buskerud på artsobservasjoner.no. De fleste fra fylkets nordligste kommuner, men også noen fra Flesberg, Rollag, Sigdal og Krødsherad. Vanligst er 1 - 5 individer. Rekorden er fra Ål 8. august 2010, da SABIMAs biolog Kristoffer Bøhn noterte hele 10 individer.

Hovedkilde: «Fågelliv» av Staffan Ulfstrand

Padling ikke alltid naturvennlig

Anders og Magne har på vegne av NOF Øvre Eiker forsøkt å få Eiker Padleklubb til å avstå fra å anbefale Fiskumvannet naturreservat som padlerute. Nedenfor gjengis et leserinnlegg i Drammens Tidende 8. juli om saken.

Miljøvennlig - men ikke over alt

Det har i sommer – sist i form av et innlegg i DT 27. juni fra Eiker Padleklubb v/leder Gro Karlsson, vært en viss diskusjon mellom Eiker Padleklubb (EPK) og fugleforeningen i Øvre Eiker (NOF Øvre Eiker) om ei turrute som padleklubben i organisert form siden 2006 har hatt gjennom nordenden av fuglereservatet i Fiskumvannet.

Vi vil understreke av padling er en flott aktivitet. Den verken forurenser eller bråker, og vi oppfordrer alle som kan, til å bedrive med denne fine hobbyen på Øvre Eikers mange km² med vann og vassdrag. Vi synes imidlertid det er underlig at padleklubben i organiserte former må bruke akkurat den ene kvadratkilometeren som er vernet.

Den omdiskuterte ruta går gjennom det mest gras- og sivbevokste området i hele reservatet. Det står så langt vi har klart å finne, ikke noe sted noe om begrensninger for når padlere bør eller kan bruke denne traséen som går gjennom reservatets viktigste område for så vel hekkende som rastende vannfugler.

Det betyr at området er viktigst både i den tida fuglene skal reprodusere (mai/juni/juli) og i den tida de skal bygge livsviktig kondisjon i forkant av et langt trekk nordover eller sørover vår eller høst.

Vi ser at Gro Karlsson mener vi har tillagt padleklubben meninger de ikke har. Vi har ikke tillagt EPK meninger de ikke har. Vi har kun tatt utgangspunkt i den aktuelle padleruta. NOF Øvre Eiker har ingen som helst myndighet til å hindre noen i å farte rundt i reservatet i disse tidene, men som fuglenes talerør har vi forsøkt å henstille EPK til å legge ruta utenom reservatsgrensene. Dette er vårt eneste ønske.

En tilsvarende henstilling ble i sin tid sendt noen klatreentusiaster som klatret i et område der det etter nær 40 års fravær nå hekker vandrefalk. Henstillingen ble tatt til følge. Hadde klatrerne gjort som Gro Karlsson og argumentert med at de ikke gjorde noe ulovlig og bare fortsatt klatringen, hadde vi ikke hatt den falken hekkende der i dag.

Vi tror ikke mange naturvenner vil traske rett gjennom et leiksenter for storfugl i grålysningen en dag i slutten av april, men det er ikke forbudt verken å klatre i den aktuelle veggen eller gå i en tiurleik mens spillet pågår. Det er heller ikke forbudt å padle i fuglereservatet i Fiskumvannet, mens det hekker eller raster fugler der. Vi velger imidlertid å tro at oppriktige naturvenner avstår fra sånt.

I et møte mellom partene i juni ble det sagt at EPK tar hensyn, men det var et absolutt nei til å legge om ruta. Samtidig rekkes det i innlegget 27/6 ut ei fredens hand til fuglefolket. Den tar vi gjerne i mot, men hvorfor da stå så steilt på å opprettholde ei padlerute rett gjennom den viktigste delen av et naturreservat der fuglefredning er et hovedformål?

Gro Karlsson skriver helt riktig i innlegget at Fiskumvannet naturreservat i 2013 fikk Ramsar-status – noe som bl.a. innebærer at området skal sikres «for trekkfugler avhengige av at det internasjonalt fortsatt finnes våtmarker å hekke i» (sitat: G. Karlsson).

I forvaltningsplanen for Fiskumvannet naturreservat heter det i forvaltningsmålet pkt. 4.1 at verneformålet er å bevare en spesiell naturtype med et rikt fugleliv av særlig vitenskapelig og pedagogisk interesse. Målet med forvaltningen er bl.a. å opprettholde en rik kulturlandskapssjø med åpne strandenger og sumpmarker.

Samtidig er bruk som ikke er til skade for verneverdiene, tillatt, men vi har vanskelig for å se at en eller flere kanoer som på en tur tvers gjennom reservatet skremmer hekkende sothøner eller toppdykkere av reiret, gavner verneformål og -verdier.

De gangene Gro Karlsson har stoppet i Bergsvingen for å prate fugl med oss, har samtalene vært hyggelige, og det håper vi at kan fortsette. Vi tar gjerne padlelubbens medlemmer med ut på tårnet for å vise dem hvilket flott område dette er. Nå er dessuten kloppa ut til tårnet ferdig. Den gjør adkomsten mye enklere, men er bygd nettopp for å kanalisere ferdselen og for å redusere forstyrrelser mest mulig.

Gro Karlsson skal som leder av Eiker Padleklubb selvsagt tale padlernes sak. Vi snakker fuglenes sak, og vi håper og tror at klubbens medlemmer forstår hvilke forstyrrelser padling i reservatet lett fører til. Vi vil avslutningsvis ønske klubbens leder og medlemmer mange fine padleturer i sommer.

NOF Øvre Eiker

v/Magne Sjøblom og Anders Hals