Lavskrikas avgjørende ungdomskamp

Foto: Jostein Myre

Et par måneder etter at de unge lavskrikene har forlatt reiret i den gamle barskogen, starter en brutal kamp om retten til å bli boende hjemme sammen med foreldrene.  Dette kortvarige bråket står i kontrast til vår vanlige oppfatning av denne arten, som med sin stillferdige og tillitsfulle adferd har en spesiell plass i hjertet til turgåere og hyttefolk.  Forskere ved Uppsala universitet har funnet ut at gevinsten for en seier i søskenkampen er en betydelig økt sjanse til å overleve.  Som hjemmeboende vil lavskrika lære mye livsnyttig av foreldrene og eldre søsken, de vil inngå i gruppens felles vern mot fiender og de vil få sin andel av matkildene i reviret.

I hjemmets relative trygghet kan seierherren vente flere år på at et revir i nærheten skal bli ledig. Taperne tvinges til å finne et tomt revir, men dette vil mest sannsynlig være av lavere kvalitet. Eller de kan søke opptak i en annen familiegruppe, hvor de vil få en stemoderlig behandling. De vil alltid stille bakerst i matkøen, og blir ikke varslet av de andre når erkefienden hønsehauken er på tokt.  Livet kan lett bli kort.

Kan vi lære noe av dette? I en tid med nedbygging av velferdssamfunnet kan vi fortelle våre ungdommer om lavskrika, i håp om at de vil innse hvor lønnsomt det er å bli boende hjemme inntil utdanningen er gjennomført og en plass i arbeidslivet er sikret. I stedet for å velge en spennende ungdomstid i en overpriset hybel på hippe Grünerløkka, hvor de lettere kan spore av og ende opp med dårlige framtidsutsikter. Eller man kan holde tett om lavskrika, hvis man heller ønsker å få den støyende poden raskest mulig ut av huset.

Det er 670 registreringer av lavskrike i Buskerud på artsobservasjoner.no. De fleste fra fylkets nordligste kommuner, men også noen fra Flesberg, Rollag, Sigdal og Krødsherad. Vanligst er 1 - 5 individer. Rekorden er fra Ål 8. august 2010, da SABIMAs biolog Kristoffer Bøhn noterte hele 10 individer.

Hovedkilde: «Fågelliv» av Staffan Ulfstrand