Av Frode Falkenberg, Odd Johan Berland og Morten Ree (14.02.2021)
Fugler i nærmere 13 000 hager ble talt og rapportert under Hagefugltellingen 2021. Arter som er sårbare for frost og snødekke, som svarttrost og rødstrupe, strømmet til hagene som aldri før. Til tross for at det ble talt nærmere 600 000 individer, var det færre fugler per hage enn normalt. Vi forklarer hvorfor.
For en fantastisk Hagefugltelling! Det ble rapportert funn fra hele 13 000 hager i løpet av tellingen. Det er deltakerrekord. Forrige rekord var i 2019. Da fikk vi rapporter fra nesten 11 000 hager. Den imponerende oppslutningen gjør at vi får et veldig godt grunnlag for å sammenligne resultater mellom år. Tusen takk til alle sammen!
Heftig vinter i hele landet
Forholdene under årets telling var skikkelig vinterlige. Selv de vintermilde områdene av Norge, fra Agder i sør til Møre og Romsdal i nord, var preget av snødekke og unormalt lave temperaturer. Det innebærer gjerne at mange fugler trekker inn til hagene.
Lite fugler
Med gjennomsnittlig 44 fugler per hage ble 2021 et skikkelig bunnår. I perioden 2008–2019 var gjennomsnittet på 53 fugler. Årsaken til årets labre tall skyldes delvis en tilbakegang hos mange av våre mest tallrike arter, men mest av alt at invasjonsartene ikke var i Norge i år. Les mer om det i et avsnitt lenger nede. I tabellen nednefor ser du de ti mest utbredte fugleartene under Hagefugltellingen. Pilene i høyre kolonne viser om de forskjellige artene har gått opp eller ned på lista i forhold til 2020.
| Art |
| Andel (områder) | Antall | Kart |
|---|
| 1. Kjøttmeis |
| 94% (12 202) | 86 632 | Kart |
|
| 2. Blåmeis |
| 83% (10 852) | 61 183 | Kart |
|
| 3. Skjære |
| 72% (9 352) | 34 975 | Kart |
|
| 4. Svarttrost |
| 53% (6 967) | 29 435 | Kart |  |
| 5. Spettmeis |
| 47% (6 127) | 12 903 | Kart |
|
| 6. Rødstrupe |
| 44% (5 747) | 9 331 | Kart | |
| 7. Gråspurv |
| 38% (4 932) | 56 726 | Kart |
|
| 8. Dompap |
| 36% (4 776) | 33 852 | Kart |  |
| 9. Pilfink |
| 35% (4 580) | 47 624 | Kart | |
| 10. Grønnfink |
| 34% (4 416) | 38 084 | Kart | |
Toppår for svarttrost og rødstrupe
Både svarttrost og rødstrupe har en vinterutbredelse som følger kysten vår fra svenskegrensa i Viken nord til Tromsø. Begge artene er hakket mer varmekjære enn de mer tradisjonelle hagefuglene (meiser og finker). De lever av det de finner på bakken, og er spesielt glade i insekter og andre virvelløse dyr (meitemark, edderkopper etc.). Når bakken fryser og blir dekket av snø må de finne andre løsninger for å livnære seg. Det viser seg at fõringsplasser er et kjærkomment tilbud for dem når vinteren får et fast grep om omgivelsene. Tyngdepunktet for svarttrostens vinterutbredelse er i gamle Hordaland fylke og Rogaland. Her er det noen kommuner (bla. Bergen og Stavanger) der svarttrosten er den mest utbredte arten, og som finnes i nesten 100 % av hagene som deltok. Med svarttrost i 53 % av hagene og rødstrupe i 44 %, ble året helt unikt for de to.
Invasjonsartene uteble
Under fjorårets telling var deler av landet preget av store mengder finkefugler. Det var spesielt grønnsisik og bjørkefink som dominerte. I år har de to vært nærmest fraværende, og det er tydelig i statistikkene. Årsaken til det lave tallet fugler per hage i år, skyldes i stor grad at vi manglet finkeartene som fra tid til annen besøker oss i invasjonsaktige mengder.
Artene som har en slik varierende forekomst fra år til år, er nærmest å regne som nomader utenfor hekkesesongen. De er rett og slett der det er mat, og i år fant de maten de foretrekker (frø fra bjørk, or, bøk osv.) andre steder enn i Norge.
Grønnfink i stadig tilbakegang, og meisene sliter
Gjennom en årrekke har grønnfinken hatt en tilbakegang i norske vinterhager. Trenden videreføres i år, selv om den fortsatt er vidt utbredt og blir funnet i mange hager (34 % av hagene i år, mot gjennomsnittlig 41,5 % i perioden 2008-2020). Antall individer per hage var i år 8, mot gjennomsnittlig 10, i årene siden 2008.
Flere av meisene våre har tilsynelatende problemer. Kjøttmeisen har for eksempel aldri vært i lavere antall per hage enn den var i år (ca. 6,5 fugler per hage), og det ser heller ikke veldig bra ut for de små grå meisene, som for eksempel svartmeis, granmeis og toppmeis. Meisenes trender har flere årsaker. En vesentlig grunn til reduksjonen av antall fugler er at de har hatt et par svake hekkesesonger nylig. Værforholdene om våren, i perioden når ungene klekker, er viktig for klekkingen av insektlarver. Om det er kaldt på denne tiden, vil insektlarvene klekke seinere. Da vil meisene slite med å finne nok mat til å fostre opp sine barn. I verste fall avbryter de hekkingen, selv om ungene har klekket. Det skjedde blant annet flere steder våren 2020.
Hvordan gikk det med gulspurven - årets fugl i 2021?
Gulspurv er valgt av NOF til«Årets fugl» i 2021. Den norske bestanden av gulspurv er dessverre i tilbakegang, og det var med stor spenning vi fikk resultatene i år. Vi har tidligere erfart at når det er tøffe vinterforhold, så vil gulspurven i større grad enn normalt besøke fôringsplasser. Resultatene fra årets telling støtter dette, og gulspurv ble funnet i betydelig flere hagen enn under tellingen i fjor. Da var det mildt på mange plasser der det finnes gulspurv, og fuglene oppsøkte i mindre grad hager for å finne mat. Det er naturlig å sammenligne årets resultater med Hagefugltellingen i 2010, da det var ganske like forhold som i år rent værmessig. Sammenligningen er dessverre ingen hyggelig lesning. I 2010 ble den funnet i 42 % av hagene, med nærmere 16 fugler i hver hage der den ble sett. I år ble den funnet i færre enn 26 % av hagene, og med bare 10 fugler i hver av dem. Trenden siden 2010 har vært jevnt dalende, så det er tydelig at den flotte spurven har problemer. Vi kommer tilbake med en mer detaljert analyse av gulspurvens forekomst under Hagefugltellingen i perioden 2008–2021 i løpet av våren.
Kuriosa
Årlig dukker det opp noen sjeldne fugler under Hagefugltellingen. I år skilte tre sjeldne spurver seg spesielt ut. Det var en lappspurv i Porsgrunn, en dvergspurv og to hvithodespurver i Rogaland. Vi må også nevne at det kom inn uvanlig mange observasjoner av rugde, en skogslevende vadefugl som ikke har for vane å komme til fõringsplasser. Den vedvarende kuldeperioden har gjort at mange rugder ikke finner mat i skogen, og som i sin desperasjon søker inn til boligstrøk. Rugda er riktignok en art som liker meitemark best av alt, og som i liten grad nyttegjør seg av annen mat vi legger ut i hagen. Vi har dessverre fått meldinger om mange døde rugder i vinter. Det er fugler som rett og slett har sultet ihjel.
Fotokonkurranse
I år arrangerte vi for første gang en fotokonkurranse i tilknytning til Hagefugltellingen. Deltagerne deltok på konkurransen ved å laste opp bilder til sin rapport. Imponerende 2 300 bilder ble lastet opp, og resultatet av konkurransen finnes på denne siden.
Vi ønsker igjen å takke for alle bidrag. Dere gjør en kjempejobb, og bidrar til bedre kunnskap om våre vanligste hagefugler om vinteren. Vi sees til neste år!
